FAQ

Her finner du svar og forklaringer på noen spørsmål som ofte blir stilt fra våre kunder.


Falsemetoder

Fals, eller på godt norsk brett, på trykksaker kan gjøres på mange måter. Det er egentlig bare kreativiteten som setter grenser for hvordan man kan lage spennende trykksaker ved å false på litt utradisjonelle måter. Vi gir deg her en oversikt over de mest vanlige false-metodene og håper det kan gi deg inspirasjon i din neste produksjon.

Falsemetoder

Netto- og bruttoformat, satsspeil, skjæremerker og utfallende trykk

Bruttoformat (det hvite området)
Arbeidsområdet er 3 mm større enn trykksakens nettoformat. Alle utfallende bilder i trykksaken skal ligge helt ut til kant på arbeidsområdet.

1. Nettoformat (heltrukken grønn linje)
Trykksakens dokumentstørrelse. Nettoformatet er det du sitter igjen med når trykksaken er skjært etter skjæremerkene.

2. Satsspeil (stiplet grønn linje)
All tekst, logoer og bilder bør plasseres innenfor satsspeil slik at de ikke kommer helt ut i kanten av nettoformatet.

3. Skjæremerker
Sorte streker i hjørnene av nettoformatet. Indikerer hvor trykksaken skjæres.

4. Passmerker
Brukes som kontrollmerke for trykkeriet for å se at de fire trykkfargene treffer korrekt oppå hverandre.


Format-guide

Printbox kan produserer trykksaker opp til utfallende A3 størrelse (SRA3, 320 x 450 mm.). A-format er betegnelsen på en internasjonal standardisert størrelse på papirformater. Utgangspunktet er et papirformat på 841 × 1189 mm, tilsvarende 1 m². De øvrige formatene fremkommer ved halvering av papirarket på tvers (se figur under). ISO-standarden er basert på den tyske DIN-standarden (DIN 476) fra 1922.

Når man skal lage trykksaker er det ofte økonomisk smart å holde seg innenfor A-formatene. Når vi trykker en A5 side lager vi for eksempel en utskytning der vi legger 4 A5 sider opp på samme trykkarket (SRA3). På den måten utnytter vi papiret best mulig.

A-formater

A-formatene

A0 841 x 1189 mm
A1 594 x 841 mm
A2 420 x 594 mm
A3 297 x 420 mm
A4 210 x 297 mm
A5 148 x 210 mm
A6 105 x 148 mm
A7 74 x 105 mm

Tips! Lær deg A4-formatet. Da kan du enkelt regne deg ut til de andre A-formatene.

Andre nyttige formater

Plakat
500 x 700 mm
Plakat
700 x 1000 mm
Visittkort "kredittkortstørrelse"
85 x 55 mm
Visittkort
90 x 50 mm
Postkort
150 x 100 mm

Vanlige konvolutt-formater

ISO 269 definerer ulike standard konvoluttstørrelser for bruk med ISO 216 standard papirformater.

Format
Størrelse (mm)
Beregnet for papirformat
C6
114 x 162
A6
E65
110 x 220
1/3 A4
C6/5
114 x 229
1/3 A4
Giro lang
110 x 240
1/3 A4
C5
162 x 229
A5
EC4
229 x 312
A4
C4
229 x 324
A4
C3
325 x 440
A3




















Diverse om bilder

Oppløsning på bilder

Når vi snakker om bildeoppløsning, bruker vi begrepet punkter per tomme, eller på engelsk dots per inch; dpi. Enkelt sagt vil et bilde med høyere punktoppløsning (dpi) gi bedre oppløsning og flere detaljer i bildet. Tenk deg et kvadratisk bilde som er en tomme stort. Med en oppløsning på 2 dpi vil hele bildet bestå av bare fire felter, mens en oppløsning på 72 dpi gir bildet 5184 forskjellige felter som hvert kan ha en farge. En oppløsning på 300 dpi gir deg hele 90.000 bildepunkter bare innenfor denne kvadrattommen. Det skulle derved være opplagt at en høyere punktoppløsning gir flere detaljer i bildet.

Bilder som skal brukes til trykk bør ha en oppløsning på 300 dpi. Bilder med lavere oppløsning enn 200 dpi vil kunne resultere i dårligere kvalitet i form av at bildet ser uskarpt ut. Dette gjelder spesielt bilder som er hentet fra internett som normalt har en oppløsning på 72 dpi. Slike bilder bør du unngå i dine trykksaker.

NB! Plakater som skal plottes i stort format behøver ikke en oppløsning på 300 dpi i full størrelse. Grunnen til dette er at det ofte betraktes på litt mer avstand enn eksempelvis en brosjyre. Prøv alikevel å unngå oppløsning på under 150 dpi.

Farger: Forskjellen mellom CMYK og RGB

Når du ser et bilde på en skjerm, ser du på lysstråler. Ved å legge sammen stråler med fargene Rødt, Grønt og Blått (RGB) kan man lage alle fargene vi mennesker ser. RGB er en additiv fargemodell eller et emisjonsspektrum. Når du ser et bilde trykket på et ark, derimot, er fargene du ser et resultat av absorpsjon av lysstråler. Ved å blande blekk i fire farger (Cyan, Magenta, Yellow, blacK; CMYK) sørger man for at kun stråler med den fargen man ønsker å framstille blir reflektert til øyet. Bilder som skal trykkes må med andre ord konverteres til CMYK-fargemodellen for at resultatet skal bli riktig.

Filformater egnet til trykk

Bilder kan lagres og finnes i mange ulike filformater. Noen egner seg bedre til trykk enn andre. Den største forskjellen på bildeformater er antall tilgjengelige farger og komprimering. Generelt bør man unngå å bruke bildeformater med komprimering og begrensninger i fargerom. De vanligste bildeformatene å bruke til trykk er TIFF, PSD, EPS og AI. JPG/JPEG kan ofte brukes, men man bør være oppmerksom på at dette er en såkalt "lossy" komprimeringsmetode der man ved komprimeringen mister en del data. I beste kvalitet vil imidlertid bildet ikke være synbart forringet i forhold til originalen, selv om filen er redusert til en brøkdel. Kvaliteten på en JPG-fil vil forringes hver gang den åpnes og lagres på nytt. Bildeformatene GIF og PNG bør man unngå til trykk da de er beregnet for skjermbruk/internett.


Nyttige lenker

Brandbox
Artbox

Kontakt

Printbox AS
Lysaker Torg 25
1366 Lysaker

Telefon: (+47) 450 21 268
E-post: post@printbox.no

Org.nr.: NO995102544MVA
© 2010 Printbox. All rights reserved.